Hvorledes menighetenes eldste og de yngre skal skikke sig, hver i sin stilling, 1-5. Alle menighetslemmer skal gi sig under Guds hånd i ydmykhet og tillit, 6. 7. De skal stride mot Satan; Gud vil støtte dem i deres strid, 8-11. Peter taler om hvorfor han skriver dette brev, hilser leserne og ønsker dem fred, 12-14.1
De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:
2
Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,
3
heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;
4
og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.
5
Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
6
Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,
7
og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.
8
Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;
9
stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.
10
Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;
11
ham tilhører makten i all evighet. Amen.
12
Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.
13
Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.
14
Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!